01.09.09 – 03.09.09

Berit Marie Øvermoen Svendsen

13IDA 09/10

 

 

 

 

 

 

Da jeg gikk i 10.klasse på Sørreisa Sentralskole kom idrettslinja på Bardufoss vgs på besøk for å fortelle om seg selv, slik at vi skulle vite hva vi kunne sette på søknaden vår til videregående. Elevene som var med fortalte om turene de hadde vært på, og hvile opplevelser de fikk der. De fortalte da om den siste turen i 3.klasse, som var en tre- dagers tur på en isbre. Etter at elevene var ferdige å fortelle om denne turen var jeg solgt. Idrettslinja var det jeg skulle velge og jeg kunne knapt vente til det skulle bli 3.klasse og isbre- tur.

4 år senere, 1. September 2009 skulle jeg få dra på denne isbreturen som jeg hadde sett fram til så alt for lenge.

På kvelden pakket jeg sekken, og jeg merket at jeg hadde gjort dette noen ganger før, for pakken gikk bare raskere og mer knirkefritt med årene. Så pakkingen gikk raskt og utstyret var på plass. Neste morgen var det en to timers busstur til Lyngen, med innlagt godestopp på Vollan. Turen gikk fort og endelig sto vi klar med sekkene våre, 18 ungdommer og to lærere. Vi gikk i rundt en time, før vi kom til en hytte der vi spiste lunsj. Veien var ikke langt fra hytta og til stedet vi skulle slå leir.

 

Etter leiren var ferdig ordnet, gikk vi trekvarter for å komme opp til breen. Vi gikk ikke så veldig lenge på breen, men nok til å få testet utstyret og fikk følelsen på hvordan det er å gå på en bre.  Jeg fant blant annet ut at mine stegjern måtte justeres, men ellers funket alt som det skulle.

 

Dag to ble en våt dag. Vi sto opp spiste frokost, og gikk til breen. I det øyeblikket vi trødde på breen begynte det å regne og det regnet alle timene vi bar på breen. Men selv om det regnet var det en morsom dag. Vi gikk høyere på breen en det vi hadde vært dagen før. Mitt taulag spiste lunsj, og etter en stund møtte vi på de to andre taulagene. Folk begynte å bli kalde og ville gå ned til leiren igjen. Vi delte oss dermed i tre taulag, hvor to av disse ble med Tore-Kurt ned til leiren. Men vi var sju elever som ikke var klare for å gå ned. Vi ble igjen sammen med Kirsten, og vi fikk klarte opp og rapelere ned en isvegg. Dette var morsomt og jeg angrer ikke på at jeg ble igjen, selv om jeg var våt og kald. Det regnet enda da vi kom ned til leiren, men etter noen timer inne i lavvoen og soveposen hadde regnet gitt seg og vi hadde bålkos og kveldsmat.

Dag tre skulle vise seg å være den absolutte beste dagen. Jeg gikk i omtrent samme taulaget som dagen før, og vi startet å gå mot toppen av breen. Etter som vi kom høyere opp ble sprekkene større og det ble vanskeligere å finne en vei å gå. Men det var kjempe morsomt, og vi kom fra til en is-grotte som vi kunne gå gjennom. Hele taulaget var i godt humør og positiv så vi gikk gjennom denne grotten og vi smilte og lo hele turen.

Etter en morsom og litt utfordrende tur på breen var det klart for å pakke ned leiren og sette kursen mot hovedveien og bussen. Vi stoppet ved samme hytte som vi hadde hatt lunsj med første dagen, og vasket tau og stegjern.  Da vi endelig kom fram til bussen slitne og trøtte, fikk vi sjokoladekake og film.  

Siden jeg har sett fram til denne turen lenge gledet jeg meg litt ekstra og var litt ekstra giret. Jeg hadde et godt humør hele turen og var veldig fokusert på at jeg skulle ha et godt humør selv om det var vått og kaldt, og dette synes jeg selv at jeg klarte. Begge de to siste dagene var jeg med i et taulag som hadde det morsomt mens vi gikk og vi støttet hverandre da vi kom til en plass som var litt mer krevende.

 

Når det gjelder utstyr så er jeg svært fornøyd også på denne turen. Jeg vet hva jeg trenger å ha med meg og klarer å pakke rett mengde med klær. Jeg ble ikke våt gjennom buksa eller jakken om jeg hadde. Jeg fraus ikke om natten, og soveposen holder meg varm gang på gang. Skoene var også bra. Bre-utstyret som var skolen sitt var også bra. Etter at jeg fikk justert stegjernet mitt første dagen fungerte alt som det skulle.

 

Mat på denne turen var det eneste som jeg hadde bommet med. Jeg hadde med meg for lite brødmat, og dette merket jeg spesielt siste dagen. Men heldigvis har jeg gode klassekamerater som deler når noen har lite. Ellers holdt det med realturmat til middag, da jeg hadde bestemt meg for å holde det enkelt på denne turen.

 

Planleggingen i forkant av denne turen var noe jeg var skeptisk til. Jeg følte ikke at vi hadde planlagt noe annet en at vi tilpasset stegjern. Og dermed ble jeg i forkant litt usikker til turen og hvordan det kom til å gå når vi ikke hadde planlagt noe. Men etter hvert så jeg at det var i grunn ikke så mye mer vi kunne ha planlagt og at det gikk greit å ta ting litt på sparken.

 

Jeg synes denne turen var helt fantastisk. Jeg gikk opplevd noe jeg ikke har opplevd før, men definitivt vil oppleve igjen. Det var utrulig morsomt og klarte og rapelere. Og bruke ordentlig utstyr og å klatre med isøks og stegjern. Mange i klassen, og spesielt de på mitt taulag var i godt humør og positive til det meste, og dette smitter fort over på andre. Jeg er glad jeg valgte å overse det faktum at der var litt kaldt og heller ville nyte den tiden vi hadde på isen. Dette er noe jeg overhode ikke angrer på. Det eneste som var dumt med denne turen var at det var den siste jeg noen sinne skal ha sammen med denne klassen. Dette snakket vi om underveis på turen, og mang synes det samme. Jeg har virkelig lært å sette pris på naturen vi har og at man kommer langt med godt humør og alt blir litt bedre bare man vil at det skal bli bedre.  Siden dette er den siste rapporten vi skal skrive kan jeg si at gjennom disse seks turene vi har hatt har jeg lært utrulig mye. Både om naturen, utstyr, risiko, værforhold og hva været har å si for en tur, jeg har lært meg å planlegge en tur, pakke sekk, vurdering, jeg lært meg å samarbeide med andre, og jeg har lært meg selv å kjenne   bedre. Og gjennom disse turene har jeg fått minner for livet.